For en stund tilbake ble jeg intervjuet av et lokalt magasin som ønsket en artikkel om hvordan det er å drive et arkitektkontor på Jæren.
De fleste arkitekter jobber i storbyene så jeg likte godt muligheten til å fortelle litt om hvordan det er å drive et kontor på landsbygda.
Det var et hyggelig møte og mot slutten ble samtalen mer personlig og dreide over til min begeistring for å kjøre scooter.
- Hvorfor Vespa og ikke en Harley-Davidson?, spurte han.
Jeg fortalte litt om hvordan jeg i tenårene, og langt ut i studietiden, kjørte moped. Om de årene jeg bodde i Barcelona hvor det er mer vanlig å bruke scooter som fremkomstmiddel. Alle de dresskledde som suser forbi både buss, trikk og bilkø på vei til jobb. Ut til stranden og hjem fra fest med kjæresten bakpå.
Scooteren er lett å manøvrere, mindre alvorlig. Vespa’en inviterer til en annen kjørestil. Til å stoppe opp og ta inn omgivelsene. Impulsive avstikkere og til å ta det rolig.
Du kan lese hele intervjuet her…
